I sitt første verk for Cullberg henter koreograf Halla Ólafsdóttir inspirasjon fra den mytologiske skapningen sylfen, et eterisk vesen med kraft til å endre form.
Røffere, råere og mer høylydt enn mennesker. Sylfene har en luftig stemme og en gigantisk kropp. Som vinden er sylfer konstant i bevegelse. De vandrer inn og ut av ballettens mystiske skog, danser, hvisker, rasler, banker og tygger. De kaller denne hobbyen "å lytte til vinden", og for mange sylfer blir det en besettelse.
Språk