En kunstnersamtale på vrangen som kaster nytt lys over hvorfor vi fortsetter å ha tro på den skjøre handlingen det er å være seg selv i en forestillingssituasjon, og hvorfor vi – på tross av all håpløshet – fortsatt håper på at den destabiliserende floken av kunst og politikk som vi jobber med, på en eller annen måte fortsatt kan forandre verden.
An artist talk turned inside out, casting new light on why we continue to believe in the fragile act of being yourself in a performance situation; to hope against hope that our destabilizing tangle of art and politics might still, in some small way, change the world.
Språk