SATAN - Iggy Malmborg

SATAN ser nærmere på illusjonens funksjon i teatret, og viser frem gamle teknikker i muntlig fortellertradisjon hvor en utøver ved hjelp av sin kropp og sin stemme kan flytte publikum til de fjerneste steder og tider, og vekke gjenkjennelse, ærefrykt eller redsel osv.. Vi blir kjent med en helt som vil være en skurk, men som mislykkes. Forestillingen stiller flere spørsmål om etikk og sannhet, og hva det betyr å fortelle en historie på scenen, er det ikke alltid bare avtalt spill?

SATAN is focusing on the function of illusion. It does so by using ancient techniques of oral storytelling, where the voice and body of a solo-performer are the sole means of bringing the audience to places and times far away and evoke identification, awe, fear etc. In the seemingly autobiographical story we follow a hero who wants to become a villain, but fails. The piece circulates around questions of ethics and truth, and what it means to tell a story - is it ever anything else than self design?